Stå opp - gjør noe praktisk for menneskene rundt deg!

Jeg har sansen for taler som utfordrer. Mennesker som tørr å være radikale og tale på en ærlig, men utfordrene måte! Sånn tale fikk jeg høre i dag - "Gå ut, og vær noe for dine medmennesker, og vis dem Jesu kjærlighet!"
   Det høres mange ganger litt vanskelig ut. Jeg ser for meg at det betyr at jeg må ta bibelen under armen, å gå ut av "den trygge tilværelsen"- ut til ukjente mennesker...Men...Jeg vil heller være her, her det er trygt. Blant mine kristne venner, de jeg kjenner. De som allerede vet hvem Gud og Jesus er og sånn...De som jeg kan snakke om Gud med, litt mer på dypet...
   I møte med mennesker som ikke kjenner Gud, blir jeg ofte pinglete - og redd. Jeg begir meg ut på farvann jeg virkelig ikke trives på. "Hva om de syns jeg er...Ja, hva om de ikke...Tenk om de til og med...?"
Hva så? Hvem frykter jeg mest? Mennesker eller Gud?

Jeg tror vi har så lett for å gjøre misjonskallet om å "gå ut til alle mennesker og forkynn evangeliet" så vanskelig. Jeg tror det å nå ut til mennesker, like mye kan handle om å dele Jesu kjærlighet. Mange ganger handler det ikke om ord - men om rent praktiske ting, som f.eks å smile til bussjåføren, hjelpe den gamle dama med å legge varene i handleposen, gi plassen sin til den gamle mannen som kommer inn på bussen, ønske kassadama på kiwi, som har vært sju timer på jobb, en god dag...
Det er virkelig å vise Jesu kjærlighet til de menneskene vi møter rundt oss! Det handler om det hverdagslige, som kan bety en enorm forskjell for hun som får hjelp med varene, eller han som får et smil...

"Stå opp - gjør noe praktisk for menneskene rundt deg! Og vit at du kan gå i gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for deg."

Efeserne 2.10